Forslag til kommuneplan 2018 – 2042

Skrevet 15. mai 2018 av KnutN

Fortettingspotensialet er særlig stort på Ursvik ettersom dette området i hovedsak består av fritidsbebyggelse med romslige tomter.

16.mai vedtok formannnskapet at «Kommuneplan 2018 – 2048» skulle legges ut til høring.

De som vil lese saksframlegget, anbefales å gå inn på kommunens hjemmeside for å se på dokumentene.

Her ligger innkallingen med 20 vedlegg, noe som burde være god lesning.

Dere kan også gå inn på behandlingen i formannskapet 26.04.2016, hvor det i de aller siste minuttene bl.a. sies at de skraverte områdene, som skal ha en utnyttelse på 60%, kan få en utbygging tilsvarende Blåbærstien.

Forslaget er nå lagt ut på høring , med en høringsfrist 1. august 2018.

Det skal være informasjonsmøte på Tangenten den 14. juni klokken 18.30-20.30 og på Bakkeløkka skole den 18. juni klokken 18.30-20.30.

Hele plankartet ligger her. Dette er stort, og må forstørres en del for å få fram detaljene.

Nedenfor er klippet ut det som har spesiell interesse for oss på Ursvik.

I innkalling til formannskapet 16. mai 2018 står det

Formannskapet 26.04.2018

Rådmann Wenche Folberg, kommunalsjef Anne Dybevold, virksomhetsleder Grethe Hagbø og avdelingsarkitekt Mille Astrup Rønning redegjorde for planutkastet. Etter redegjørelsen besvarte administrasjonen spørsmål fra formannskapets medlemmer. Saken sendes videre til formannskapsmøtet 16.05.2018 uten realitetsbehandling.

Organisering og planprosess
Oppstart av planprogram og planstrategi ble kunngjort i Infosenteret i kommunehuset Tangenten, på kommunens nettside og i Amta. Høringsfrist var 3. februar 2017. Varsel om oppstart ble også sendt til lokale interesseorganisasjoner, vel, lag og foreninger. Kommunen mottok 33 innspill, 16 fra overordnede myndigheter, nabokommuner og vel, samt 17 innspill fra privatpersoner. Alle mottatte arealinnspill fra høringsperioden er samlet i vedlegg 4, og behandlet i vedlegg 5.

Kommentar : Det var ingen innspill fra Ursvik

Kommunens egne forslag til endringer av arealformål er samlet og systematisert i vedlegg 6.

Kommentar : Det er sakset en del herfra.

Forslaget til kommuneplan legges ut på offentlig ettersyn/ høring etter at formannskapet har fattet vedtak om utleggelse. Planforslaget skal sendes på høring til statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, samt private organisasjoner og institusjoner. Høringsforslaget kunngjøres på kommunens nettsider og i Amta, dokumentene kan leses i infosenteret på Tangenten eller på kommunens nettsider slik at privatpersoner også får tilgang til kommuneplanforslaget. Forslaget skal ha en høringsfrist på minimum seks uker. rådmannen anbefaler å utvide høringsperioden til åtte uker.

Etter at høringsperioden er over skal rådmann gjennomgå og vurdere innkomne høringsuttalelser og merknader samt legge frem et revidert planforslag til 2.gangsbehandling i formannskapet. I henhold til plan- og bygningsloven § 11 – 15 er det kommunestyret som vedtar kommuneplanens arealdel. Vedtaket kan ikke påklages.

Vedlegg 1 – Forslag til planbeskrivelse
8.4. Lokal tilpasning av overordnede føringer
Den planlagte utviklingen av Nesodden, med et hovedsentrum på Tangen og et lokalsenter på Fagerstrand er basert på politiske vedtak. Med utgangspunkt i dagens struktur på Nesodden ble det i kommunestyret (KST- 114/16) vedtatt at veksten skal skje på følgende måte:
• 80 % av veksten fordeles likt mellom Tangen og Fagerstrand
• 20 % av veksten skal skje som vedlikeholdsvekst i grendene for å opprettholde gode bomiljø.

8.5. Ytre og indre vekstgrense for hovedsenter og lokalsenter

Basert på vekstfordelingsprinsippet om at Nesoddtangen og Fagerstrand skal ta 80 % av veksten sammen, har kommunen laget en ytre og en indre vekstgrense for begge stedene. Dette skal sikre at utviklingen skjer innenfra og ut. Avgrensningen er gjort med utgangspunkt i gåavstand hvor den sentrale avgrensingen baserer seg på en 300 meters avstand, og den langsiktige vekstgrensen på 600 meter fra kollektivknutepunktet i det aktuelle fortettings- og transformasjonsområdet. Arealene innenfor ytre vekstgrense skal ha områdeutnyttelse på 60 %, mens arealene innenfor den indre vekstgrensen skal ha en områdeutnyttelse på 80 %. Grensene kan avvike noe for å tilpasse eiendomsgrenser, veier og andre lokale forhold samt pågående planer og ønsket utvikling. Vekstgrensene justeres ved senere rulleringer.

Kommentar :
Hvor disse vekstgrensene går, fremgår tydelig av kartet over. Dette kan ta opp i større format fra GISline

Det framkommer her helt klart at Ursvik vest for Åsaveien ligger innenfor det som kalles ytre vekstgrense. Litt vanskelig å se her pga størrelsen, men spissen nede til høyre er enden av Åsaveien ved ISI. Følg denne nordover/oppover, så kommer du til krysset Åsaveien/Dagsvei.

I vedlegg 6a er det bl. a. sagt
Forslag til langsiktig vekstgrense sentrum Tangen

Kommuneplan 2018 legger frem forslag til områdeinndeling med krav til felles planlegging. Planavgrensningene kan justeres ved nærmere vurderinger før planoppstart.

Kommentar Felles planlegging må vel være områdeplan, eller noe som beboerne er enige om.

Om Ursvik er det sagt i Vedlegg 6a at :

Fakta :
Ursvik består i dag av en mosaikk av fritidsbebyggelse, boliger og ubebygde tomter. Skoklefall og Skoklekroken består av tomannsboliger, rekkehus, eneboliger i tillegg til tjenester som butikk, treningssenter, barnehager, frisør, skole, kirke med mer.

Området ligger i gåavstand til Tangen sentrum og til Skoklefall med sine tilbud, skoler og barnehager. Det er flere barnehager og skole innenfor området.

Merknad/Forslag
Fortettingspotensialet er særlig stort på Ursvik ettersom dette området i hovedsak består av fritidsbebyggelse med romslige tomter.

Innenfor området er det store høydeforskjeller. Adkomstproblematikken for hele området må sees under ett. For utviklingen av området er det viktig at primære service- og tjenestebehov være dekket innenfor området.

Området har potensiale for fortetting og transformasjon i et langsiktig perspektiv og sones til kombinert formål bebyggelse og anlegg.

Dette vil først kunne realiseres når områdene avsatt til sentrumsformål er ferdig regulert.

Kommentar
Det som er helt tydelig, er at Ursvik/Oksval vest for Åsaveien ligger innenfor den ytre vekstgrensen, mens resten av Ursvik ligger utenfor. Hva dette betyr, vites ikke i skrivende stund, men ca. 25% av Ursvik utenfor LNF er allerede tatt med i en form for regulering, og dette skal passes inn i en eventuell områdeplan. Resten av Ursvik vil fortsatt være uregulert.

Skoklefalltjern og områdene rundt er avsatt til grøntområde.

Kommentar :
Dersom vi ser nøyere på de ytre vekstgrensene på et kart som angir hva som finnes av bebyggelse, vil vi se at Ursvik/Oksval skiller seg klart ut. Alt annet et godt bebygget. Skal det fortettes mer her, må man først rive ned et etablert bomiljø, for så å bygge opp igjen.

Dette er ikke tilfelle på Ursivk/Oksval, da et her stort sett bare er spredte fritidsboliger.

Kommunen forventer 150 nye boliger på år. Halvparten av disse vil komme i Tangen-området, nærmere bestemt Ursvik/Oksval, fordi det ikke er plass andre steder.

Kartet under viser detaljer, eller se på en større versjon. Dette er stort, og må forstørres en del for å få fram detaljene. Grensene er tegnet på frihånd, og kan enklete stedr være noe unøyaktige.

De ytre grenser

De grensene som er tegnet, tilsvarer det skraverte områdst i plankartet, og vil kunne være gjenstand for en 60% utbygging. Noe som tilsvarer utbyggingen i Blåbærstien.

Hvis du lurer på hva en utbygging tilsvarende Blåbærstien betyr, kan du se på kartet under. Det viser området mellom Åsaveien og Knutsvei har plass til «hele Blåbærstien».

Utbygging

Skrevet i Ukategorisert | 2 kommentarer

Informasjon høsten 2016

Skrevet 18. november 2016 av KnutN

Hei alle ursvikboere.

På årsmøtet juni 2016, etterspurte medlemmene mer informasjon fra styret gjennom året.

Her kommer en liten oppdatering av oppgaver vi har håndtert så langt, samt litt om planer vi har fremover.

Styret, som er felles for Ursvik vel og Ursvik veilag, har fordelt noen oppgaver seg i mellom som følger:

Mille Rønning: styreleder
Line Capjon Kjellsby: nestleder, ansvar for gangveier
Magnus Fjogstad: veiansvarlig
Ole Sønsterud: veiansvarlig
Svante Aullis Löwenborg: informasjonsansvarlig
Alexander Metzer: bryggegruppens kontakt i styret

Det er mange oppgaver i vel og veilag som ikke dekkes av disse områdene. Disse oppgavene deler styremedlemmene fortløpende seg i mellom.

Oppgradering av gangvei:
Det er lagt nytt dekke på gangveien opp til Steinerskolen.

Vi planlegger å gjøre samme oppgradering av gangveien mellom Åsaveien og Olavs vei våren 2017.

Ris-trappen trenger større reparasjonsarbeider, og vi håper å få det gjort før sommeren 2017. Dvs at grøfting langs trappen ikke blir gjort før vinteren, og at det er fare for isdannelse i trappen også kommende vinter.

Båthavnen
Det har vært utfordringer i båthavnene, og båtgruppen har nedlagt mye jobb med å håndtere disse. Flytebryggen er foreløpig fjernet og det er gjort oppgraderingsarbeid på moloen.

Sikringsmur:
Deler av steinmuren langs Ursvikveien ned mot Ursvik brygge, hadde ramlet ut, og det var viktig å sikre veien for å unngå ulykker. Det er reist en sikringsmur på utsiden av den opprinnelige muren, for å sikre veistrekningen.

Vi har søkt Nesodden Velforbund om støtte til sikring av veien.
Vi har også søkt Nesodden Velforbund om støtte til håndløperen vi satt opp langs gangveien til Steinerskolen foregående sesong.

Dugnad:
Det ble avholdt dugnad 08.09.16 og 09.09.16 med relativt godt oppmøte. Vi fikk gjort en god jobb på veiene våre.

Asfalt:
Vi har nå endelig fått asfaltert Ursvikbakken samt deler av Dags vei og deler av Dalsbergstien.

Vintervedlikehold:
Vi har fornyet vår avtale med Killingmo om vintervedlikehold.

Styret ser for seg å danne en gruppe for medlemmer av veilaget som er villige til å stille til vedlikehold av veiene på mer spontan basis. Slik vil man lett kunne mobilisere folk, når man ser det er strekninger der det feks bør fylles på med subbus.

Vi er i dialog med Nesodden Eiendomsservice vdr en avtale for en større oppgraderingsjobb på veiene våre våren 2017. Vi vurderer da om det i samme seanse skal legges Dustex eller annet støvbindende materiale på veiene for å unngå alle støvplagene vi hadde i sommer.
På årsmøtet 2016 ble det vedtatt å overføre 80 000 NOK fra vintervedlikehold til generelt veivedlikehold. Vi tenker å bruke av disse midlene til denne jobben.

Medlemmene er velkomne til å komme med innspill vdr oppgaver de ønsker gjort.

Vi ønsker alle en god vinter!

Med vennlig hilsen
styret i Ursvik vel og veilag

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Informasjon høsten 2016

Olsok 2016

Skrevet 5. oktober 2016 av KnutN

Rapport Olsok 2016
(Forfatter Bergljot)

Bålet tennes

Olsok 2016 ble i tradisjon tro arrangert i Ursvikbukta. Været var ikke helt på vår side, men oppmøtet var godt allikevel. De som kom var utelukkende sommergjester. Grillene ble fyrt opp ca. 17:30 slik at de var klare da festdeltagerne ankom bukta ca. 18:15. På dette tidspunktet regnet det kraftig, derfor ble vi litt forsinket. Festdeltagere hang opp en presenning på danseplassen slik at man fikk spist i ly for regnet, dette fungerte godt og vi ser at det bør investeres i en slik. Presenningen som ble brukt ble lånt av Morten.
Etter grillingen var det tid for leker. Barna var veldig ivrige og engasjerte. Premiene vi hadde har gått sin seiers gang i en årrekke, det anbefales derfor å kjøpe nye neste år. Det anbefales også at premiene oppbevares på et sted uten fukt slik at de de ikke går i stykker.

Ballongleken

Lekene som ble avholdt var:
• Ballongleken
• Spiker`n på hodet
• Kaste på blikkbokser
• Potetløp
• Snurre snor på pinne

Flere bilder fra festen finner du ved å klikke her

Bålet ble tent ca. kl. 20:30, det var noe sent i forhold til tiden det bruker på å brenne ned, bålet må tennes ikke senere enn kl. 20:00. Når bålet tennes er det viktig å ringe til brannsentralen og gi beskjed om at bålet tennes selv om man har fått tillatelse. Det er ikke lov å ha bål med flamme etter mørkets frembrudd.
Det er vesentlig å huske å samle brennbart materiale til bålet i god tid før olsok.

Huskeliste:

Praktiske ting:
• Husk å søke om tillatelse til å tenne opp bål
• Ordne med vann (Spør Morten)
• Ordne med strøm (Spør Morten)
• Jernrake til bålet
• Spør Monica om de også neste år kan ordne med premier.

Dette må kjøpes
• 9 tennisballer – rosa slik at de syns i terrenget
• 1-2 sekker grillkull (vi brukte ca. 2 sekker grillkull)
• 1-2 flasker tennvæske
• Poteter
• Nye premier; viskelær, klistremerker, fargeblyanter etc.
• Ketsjup og sennep, en av hver
• Hyssing
• Ballonger
• Presenning
• Tau

Dette har vi:
• 1,5 sekk med grillkull + 1 flaske tennvæske (er hos Bergljot og Ragnhild i Åsaveien)
• Tre griller + tre grillklyper (står hos Morten)
• Blikkbokser, snurrepinne (er hos Morten)
• Høyttaler (er hos Ragnhild og Bergljot i Åsaveien)
• 2-3hammere + spiker (arrangører kan ordne med dette, ta med egne eller låne av naboen)
• En – to korte planker å slå spiker i (arrangører finner dette selv)

Styret vet hvem de forskjellige personene er.

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Olsok 2016

Hva har skjedd høsten 2014.

Skrevet 18. desember 2014 av KnutN

Aller først : Brøyting.  Vi har inngått en avtale med Bjørn G. Killingmo om å brøyte veien våre i vinter. Han ga et tilbud som likner på det vi ble skissert av Terje Fagernes på informasjonsmøtet i mars 2013.

  • 450 kr per kilometer + moms minimum 10 ganger . snø fall under 5 cm ryddes ikke
  • strøing 600 kr per kilometer + moms

Dette gir ca 22.500 for brøyting og ca 30.000 for strøing om vi antar at det brøytes/strøs 10 ganger hver.

Tilbudet fra Hagespesialisten var på kr 100.000. Det syntes vi var for mye

 Så veilys. Vi har ikke inngått noen avtale om vedlikehold av veilys i vinter. Dette på grunn av problematikken rundt eierforhold, beskaffenhet av anlegget og konsekvensene dersom vi overtok som veilyseier. Se nedenfor

Nesodden velforbund har vært i mer eller mindre kontinuerlig dialog med kommunen om brøyting og veilys  i hele høst. Resultatet av syv måneders dialog kan lett sammenfattes i Rådmann, Geir Grimstads, referat:

  • Den enkelte veieier/veilag har i henhold til veiloven ansvar for sommer og vintervedlikehold av sine veier
  • Brøyting og vintervedlikehold bekostes av veieier og all administrering, kontraktsinngåelse, fakturering og inndrivelse foregår i veilagenes eller velforbundets regi
  • Vedrørende vedlikehold av veilys videreføres dagens praksis inntil arbeidsgruppa – ref. punkt 5 – har kommet med sine konklusjoner og anbefalinger
  • I henhold til hovedplan for vei bekoster Nesodden kommune alle strømutgifter knyttet til veilys på private veier
  • Det etableres en arbeidsgruppe bestående av representanter for Velforbundet og kommunen som går igjennom alle forhold knyttet til veilys som eierskap, drift og vedlikehold

Hele saken ligger på  NVF’s hjemmeside

Torbjørn Dybdahl har bedt Line Khateeb om å overta ledervervet fram til årsmøtet, og det har hun sagt seg villig til.

Til mer hjemlige trakter. Vi har laget er rekkverk i Kåres vei mellom Åsaveien og Olavsvei. Nå skal det bli trygt å gå ned selv om det blir islagt i vinter. Til våren skal vi ha en dugnad og grus/subbus på veien og stampe det så det holder en regnværsdag eller to. Vi diskuterte asfalt i veien, men kom til at vi da først måtte gruslegge for så å asfaltere, og allikevel ville det være vanskelig å komme ned om vinteren.

Sagaen om bryggen vår går videre.Vi har hatt et møte med kommunen for å avklare diverse forhold, og vi har nå kommet så langt at vi er klare for å sende inn søknad om dispensasjon fra det meste for å kunne legge ut utriggere på flyteelementene slik at det kan bli plass til båter. På nyåret hadde vi et møte med Båtforeningen for å se på hvordan vi skal kunne samarbeide om dette. De skal fornye hele anlegget, og kan tenke seg at vi i den anledning overtar noen av de elementene de har og setter utriggere på disse. Vi har sett på økonomien i dette, og kommet til at den er såpass lovende at vi er innstilt på et videre samarbeid. Det vil tas en endelig beslutning på hva som skal gjøres til sommeren.

Det er mange som er på valg til styreverv nå, og vi trenger nye,  fastboende krefter for å føre vårt arbeid videre. Valgkomiteen er satt på saken, men de trenger sikkert hjelp.  En henvendelse er sendt til våre medlemmer.

 

 

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Hva har skjedd høsten 2014.

Overtagelse av veilys

Skrevet 22. november 2014 av KnutN

Overtagelse av veilys

 

Hovedplan for vei 2013 – 2023

Nesodden kommune har i sin Hovedplan for vei 2013 – 2023 beskrevet og foreslått dette:

Sammendraget

”Det er knyttet usikkerhet til hvilke veianlegg som skal driftes /vedlikeholdes av kommunen og hvilke som skal driftes/vedlikeholdes privat. Det er i denne planen foreslått en oppdeling i kategorier. Det foreslås at private veieiere utfører vintervedlikehold selv, men at kommunen tar strømutgiftene inntil Staten eventuelt krever måling av anlegg.”

Mht drift sies det at ” Kommunen utfører årlig drift og vedlikehold på infrastruktur utenfor kommunens ansvarsområde for ca. 2,1 mill kroner. Her av er 1,0 mill kr direkte strømutgifter og pæreskift, mens de resterende 0,8 mill kr er vinter drift på private veier.”

Mht etterslep på vedlikehold sies det at ” Oppgaver som kan reduseres er vinterdrift av private veier, private veilys og tilskudd til velforeninger.”

Om Uavklart eierskap til veianlegg (veier, veilys) sies :  ” Kommunen har hatt en praksis med å yte «ekstratjenester» til innbyggerne på veier som ikke er å betrakte som kommunale. Med «ekstratjenester» mener vi her først og fremst vintervedlikehold og drift av veilys.

Det anbefales at kommunen ikke yter ekstratjenester i form av vintervedlikehold og vedlikehold veilys til private veier.

Nesodden Kommune drifter veilys for ca. 2,1 mill kroner årlig hvorav 30 % av kostnadene tilhører kommunale samferdselsarealer og 44 % private. Det er teknisk vanskelig å skille strømforbruket for kommunale og private veier. Derfor foreslås det at kommunen fortsatt bekoster strømmen inntil staten krever måling av strømforbruk, men at øvrige driftsutgifter tilhører den private veieier.

En måling av strømforbruk vil føre til behov for ombygging av eksisterende umålt veilysanlegg. Ved ombygging av det umålte veilysanlegget vil det oppstå tekniske utfordringer som kan vise at det ikke er kostnadsvarende å bygge om det eksisterende anlegget. I tilfeller hvor dette medfører store kostnader må eksisterende anlegg eventuelt fjernes. Kommunen har anledning til å bygge nytt veilysanlegg i kommunal vei, men langs private veier/tomter har kommunen ikke uten videre anledning til å bygge nyanlegg.”

Oppklaring av begreper

Det dreier seg i dette tilfellet ikke om «ekstratjenester», men eierforhold og ansvar. Nesodden kommune eier, og har alltid eid, veilyset, uavhengig hvor armaturen måtte henge. Nesodden kommune har også alltid hatt ansvaret for veilyset.

Det de prøver på nå, er å redusere et eierforhold og et ansvarsforhold til en tjeneste, fordi det er enkelt å slutte å gjøre noen en tjeneste. Noe helt annet er det å overføre et eierforhold til andre. Det er også noe helt annet å fraskrive seg et ansvar som har eksistert i flere år.

Kommunen har også et noe forvirret begrepsapparat mht. eierskap av veilys, idet de påstår «Med eierskap mener vi i denne sammenheng ansvar for drift og vedlikehold og betyr ikke nødvendigvis hjemmel til eiendommen/veiarealet.». Vi snakker her om gjenstander som er hengt opp i master, ikke fast eiendom med gnr/bnr. Nesodden kommune er veilyseier, og de eier veilyset. Og de har derfor også eierskapet til veilysene. Det betyr å eie gjenstandene. Ikke bare å ha vedlikeholdsansvar.

Ursvik veilag vil ikke ukritisk overta dette eierskapet bare som følge av et vedtak. Vi vil ikke overta dette eierskapet, fordi det automatisk medfører at strømforbruket skal måles, med medfølgende montering av målere, og vi vet ingenting om hvilken tilstand veilyset er i dag.

En veilyseier har også et dokumentasjonskrav på seg mht.

  • Kart med lampepunkter inntegnet
  • Effekt pr. lampepunkt
  • Hvor veilyset forsynes fra (innmatning/forsynende kurs)
  • Hvilken trafokrets veilyset ligger på
  • Anleggsnavn/Stedsnavn

Dette er informasjon som eksisterende veilyseier skal ha, og skal overføre til neste veilyseier.

Spørsmål til kommunen.

For å få klargjort noen av disse punktene, ble følgende spørsmål stilt til Nesodden kommune v/Terje Fagernes i mail av 29.10.2014

«Det er også en del uklarheter mht veilys. Det ble sagt på infomøtet hva det ca kostet å skifte en lyspære. Det jeg lurer på helt konkret, er hvem det er som skal eie armatur, lyktestolper og nett. Er det meningen at også dette eierskapet skal overføres til vel/veilag?

Hvis det er tilfelle, hvordan vil da tilstandsrapporten som følger med denne overtagelsen se ut. Jeg går ut i fra at kommunen viderefører de reglene som gjelder når den skal overta private veier, nemlig at veiene skal være på kommunal standard. Dette må da bety at armatur, lyktestolper og nett holder en kvalitet som ikke vil påføre vel/veilag kostnader de ikke har oversikt over.»

Det er ikke kommet svar på denne mailen

Derfor ble det sendt en ny mail 23.11.2014, denne gangen til den generelle postkassen til kommunen. Den ble derfra sendt videre til Terje Fagernes og Reidun Isachsen.

Ordlyden i mailen var slik

«Jeg skal prøve å forklare våre medlemmer i Ursvik veilag hva som skal til for at vi skal kunne ha lys på veiene i vinter. Til hjelp har jeg brukt skrivet «Veilys prosedyrer målt umålt 2014.pdf» som Energi1 Follo Røyken har sendt ut til alle veilagene/velene på Nesodden. Det er der en del ting som er uklart for meg, og jeg håper at dere kan hjelpe meg å oppklare det.

Så langt jeg har skjønt, så henger all armatur på master som også benyttes til å føre fram strøm til beboerne. Det ser ut som om det går egne ledninger mellom lyspunktene, og egne ledninger som fører strøm til husene.

Generelle spørsmål

  • Er det anlegget vi har å regne som et fellesføringsanlegg ?
  • Hvordan kan vi stadfeste at det går egne ledninger til armaturene ?
  • Dersom det går egne ledninger, er det da nødvendig med ombygning av anlegget ?
  • Dersom det går egne ledninger til armaturene, vil da eventuelle målepunkter bli satt slik at de dekker flere lyspunkter ?
  • På hvilken måte vil montering av AMS (Smarte strømmålere)  påvirke veilyseier ?
  • Når vil det bli aktuelt å sette opp AMS (Smarte strømmålere), og hva er omtrentlig kostnad for dette ?

Jeg har også noen spørsmål om eierskapet.

  • Hvem er det som eier det fysiske anlegget i dag (master, ledninger) ?
  • Er denne juridiske personen å betrakte som anleggseier slik det er omtalt i «Veilys prosedyrer målt umålt 2014.pdf» ?
  • Hvordan kommer NETT inn i dette bildet ?
  • Hvem er veilyseier i dag ?

Økonomiske aspekter

  • Blir det betalt nettleie i dag, og i tilfelle til hvem ?
  • Dersom det går egne ledninger mellom lyspunktene, er det da aktuelt å betale nettleie ?
  • Hvem er strømleverandør i dette området ?
  • Den strøm som benyttes til lyspunkter i dag, betales den av veilyseier, og hvordan beregnes den ?
  • Hvem utfører skifte avlyspærer og hvem bærer denne kostnaden ?

Dersom Nesodden kommune ikke lenger vil skifte lyspærer, er det da mulig for Ursvik veilag å inngå en avtale med en entreprenør til å gjøre dette uten at vi er veilyseiere ?

NETT anbefaler at det foretas en kartlegging av anlegget raskt. Det å lage et kart over lyspunkter er relativt greit. Men hvordan finner vi effekt pr lampepunkt, hvor veilyset forsynes fra, hvilken trafokrets veilyset ligger på og anleggsnavn/stedsnavn ?

Ursvik veilag har ansvar for vedlikehold av følgende veier : hele Åsaveien, hele Ursvikveien, hele Dalsbergstien, hele Trygves vei, Granliveien fram til nr 30, hele Haralds vei, Knuts vei fra krysset Knuts vei/Dalsberstien og sørover, Olavs vei fra krysset Olavs vei/Dags vei og sørover, Dags vei fra nr 15 og vestover til Graniliveien (bortsett fra det som er gangvei), Kåres vei mellom Knuts vei og Åsaveien. Egils vei fra krysset med Granliveien og ned til Ursvikveien

Jeg ville sette pris på et relativt raskt svar.»

Når svaret foreligger, vil dere bli informert.

Svar fra Energi1.

Erfaringsmessig er Nesodden kommune sparsomme med å komme med konkrete svar, derfor ble de samme spørsmålene sendt til Energi1 Follo Røyken. Her er svaret. ( De har også en egen informasjonsside. )

Dere stiller en god del spørsmål og vi skal prøve å komme innom de fleste av disse.

Flere kommuner splitter i dag opp sine veilysanlegg. Dvs. kommunene overdrar deler av sitt veilysanlegg til andre. Eksempelvis veilag, borettslag mm.

Det aller meste av veilyset er montert i nettselskapenes master (Energi 1 Follo Røyken sine master). Der veilys henger i master der nettselskapet har sitt forsyningsnett i tillegg, snakker vi om fellesføring.

Når vi nevner ordet veilys, ligger følgende i det ordet: Armatur og veilyslamper, ledninger mellom armaturene, veilyskontaktorer, fotoceller mm. Alt dette er tilhører veilyseier. Nettselskapet eier forsyning frem til veilysanlegget. Kan sammenliknes med forsyningen frem til et hus/bolig. Boligeier eier all installasjon i eget hus.

Det aller meste av veilysanlegg i dag er umålt. Dette av historiske årsaker. For å beregne et forbruk benyttes en brukstid på 4000 timer (Bestemt av toll- og avgiftsdirektoratet for beregning av forbruksavgift) multiplisert med lampeeffektene. Da får man et beregnet forbruk i kWh (nettleien).

Myndighetene ved NVE har gjennom sitt lovverk sagt at alt forbruk skal måles. Og dette uansett størrelse på forbruket. Alle nye veilysanlegg blir derfor utstyrt med måling i dag.

I eksisterende veilysanlegg som skal splittes/deles har vi et krav om at veilysanlegget skal bygges om slik at det lar seg måle. Dette betyr i mange tilfeller at man ikke trenger å gjør noe med det som henger opp i mastene. Men det må etableres et veilysskap på bakken ,med plass til vår måler. Vår forsyning av veilyset vil komme fra nettet oppe i mastene eller fra et annet kabelskap. Denne forlegges frem til veilyskapet. Fra veilysskapet (altså etter måleren) forlegges kundens strømforsyning av veilysanlegget.

Kunden må betale anleggsbidrag for den forsyningskabel som legges frem til veilysskapet. Kunden må i tillegge betale det det koster å etablere skap og annen strømforsyning av veilysanlegget til en godkjent installatør. Nettselskapet vil stå for målerkostnadene (målerens pris og montasje av denne).

AMS målere (Smarte strømmålere) vil bli montert i løpet av to til tre år (frist fra myndighetene er 01.01.2019). Målerbyttet er en kostnad Energi 1 Follo Røyken tar

Vedr eierforhold og drift/ansvarsforhold: Det skal inngås en skriftlig avtale mellom Energi 1 Follo Røyken og veilyseier i fellesføringsanlegg.Avtalen beskriver hvem som er ansvarlig for hva. Dette er for øvrig et krav fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. (avklarer forholdet mellom forskjellige eiere i samme masterekke).

For øvrig, i fellesføringsmaster er det Energi 1 Follo Røyken som eier mastene.

Entreprenøren veilysholder inngår avtale med skal være godkjent av oss. Grunnen til dette er at denne skal arbeide og klatre i våre master.

Fremdrift videre: Slik vi har tolket tingene, skal dere overta veilys fra kommunen.

Kommunen skal sitte på info om sitt eget anlegg, og skal kunne gi dere lampestørrelser mm.

Løsningen blir nok å engasjere en installatør/entreprenør til å gå over det eksisterende veilysanlegget. Dette for å planlegge hva som må gjøres for å få dette målt. Når det så blir bestemt at tingene skal gjøres, skal ombyggingen av anlegget meldes av installatør til oss (arbeid med målepunkt).

Hvem som skal ta hvilke kostnader må dere diskutere med kommunen.

Frem til i dag har Nesodden kommune betalt nettleie for et visst antall lampepunkter og effekt.
Drift og vedlikehold av veilyset har de kjøpt av veilysentreprenører.

Energi 1 Follo Røyken eier ikke veilys og drifter heller ikke dette.

Nå har ikke vi mottatt noe fra kommunen om at de har overlatt veilys til andre eller dere. Ergo står kommunen som eier av anlegget dere vil bytte pærer i. Et godt råd her er å avklare med kommunen
dette med bytte av pærer på egen regning i kommunens veilysanlegg.

Dersom dere får avklart pærebytte med kommunen, skal valgt entreprenør klareres av oss før arbeidene kan ta til.

Konklusjon.

Ursvik veilag kan leie en entreprenør til å skiftelyspærer dersom lyseier tillater det.

Ursvik veilag kan ikke inngå noen driftsavtale med Energi1 Follo Røyken før alle forhold rundt

  • eierskap,
  • beskaffenhet av anlegget,
  • kartlegging av anlegget,
  • framtidig kjent vedlikehold av anlegget,
  • måling av anlegget og
  • finansiering av eventuelle utbedringer av anlegget

er klarlagt.

Aktuelle linker og dokumenter.

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Overtagelse av veilys

Olsok 2014

Skrevet 21. august 2014 av KnutN

RAPPORT FRA OLSOKFEST I URSVIKBUKTA

LØRDAG 26. JULI 2014 KL 18.

DET STORE BÅLET BLE DESSVERRE IKKE TENT PÅ GRUNN BRANNFAREN.

Klokken 17.45 åpnet værgudene showet med en kraftig regnskur, så arrangørene var nødt til å kle seg i «sekk og aske», dvs provisoriske regnkapper. Men det skremte ikke noen. Klokken 18.01 kom de første barna, med paraply, og spurte om det ikke skulle begynne snart.

Og så – store og små strømmet til som
planlagt. Ved opptelling var vi mellom 60 og 70 personer. Flest barn.

MEN DET ER PLASS TIL
MANGE FLERE.

Været var bra resten av kvelden og 3 griller ble tent opp. Signe var musikk-mester og Line
hadde lang ledning med strøm i.

Leker var forberedt – ballkast på bokser, epleløp (potet),
pinnesnurring og ballonglek. Premier til alle – litt innkjøpt, men mest gaver. Vi er de glade givere evig takknemlig.

Men først måtte leder ønske alle velkommen

Etter at de fleste hadde fått litt å spise, var utålmodigheten blant barna
stor og lekene begynte ca kl 1900.

Flere lekegrupper samtidig fungerer bra, da blir ikke ventetiden og køene
for lange. Lengst var køen ved premiebordet da premiene ble utdelt
fortløpene og i mange omganger for de fleste.

Lekene på danseplattingen ble avsluttet ca kl 21 med reprise av fjorårets nye
«attraksjon» . To lag med voksne  som
konkurrerte om å flytte en bøtte vann over til en tom bøtte ved hjelp av
bokser i rekke. Forbausende lite ble sølt ut på veien og resultatet var
ganske uavgjort. Også da vannet ble flyttet tilbake.

Barna fikk også prøve seg på dette, og på det nye av året, hoppeleken.

Stemningen var bra over hele stranden, og alle lovte å komme tilbake neste år.

Flere bilder fra feiringen kan du se ved å klikke her

Vi har tatt oss den frihet å legge ut bildene uten å spørre om lov først. Hvis det er noen som vil at vi skal fjerne noen, ta da kontakt med Knut Næsje ( knnaesje@online.no ) så vil det bli gjort umiddelbart.

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Olsok 2014

ISI Riders rir igjen

Skrevet 25. april 2014 av KnutN

Til alle vel-medlemmer i Oksval, Ursvik, Hellvik og Hellvikskog

ISI Riders er en prosjektgruppe på 7 personer fra de 4 ulike vel-ene, som på frivillig basis har satt seg fore å ruste opp ISI-banen, og løfte den til nye høyder (evt «gamle høyder») – som et samlingspunkt for store og små som ønsker å bruke området til fritid og rekreasjon.

ISI (Interesseselskapet Skoklefald Idrettsplass) ble etablert på 1930-tallet, og utover 40- og 50-tallet organisert som et andelslag bestående av 4 vel-foreninger og idrettslag fra de samme vel-ene. ISI disponerer et område på totalt ca 12,5 mål, som ble donert av noen av datidens grunneiere. Formålet med laget var «drift og vedlikehold av eiendommen for idretts- og lekeformål, avvikling av fellesarrangementer og øvrige tiltak til almen nytte».
Sjekk ut youtube videoen (helt på slutten) for et lite inntrykk av ISI-banens høytid.

Gjennom årenes løp har ISI-banen blitt mindre brukt i forhold til idrettsarrangementer og annen organisert aktivitet. De tradisjonsrike ISI-lekene har vært avviklet som et årlig lavterskel-tilbud for barn i alle aldre på sensommeren. Etter at en storm i 2012 veltet den ene lysmasten har banen i praksis ikke vært tilgjengelig for bruk til organisert idrett.

Dette vil dagens ISI-styre og prosjektgruppen «ISI Riders» gjøre noe med! Vi har søkt om, og fått innvilget, et prosjektbeløp på kr 53.000 fra Gjensidige-stiftelsen, for å etablere «Aktivitetspark for barn og unge» på området. Vi har hatt flere møter i løpet av vinteren, og planen begynner å ta form. Planen omfatter foreløpig:

• Ruste opp eksisterende fotballbane og lysanlegg
• Rydde underskog og tilvekst i skogområdene rundt banen
• Etablere «park-område» med grillplass, benker, lekestastiver for de minste m.m.
• Miljøstasjon med søppelstativer, hundeposer etc
• Frisbeegolf-bane
• Dirt-bike (terrengsykkel) bane
• Sandvolleyball, Petanque og evt andre lavterskel-aktiviteter
• Storstilt åpning av «Nye ISI-banen» en gang utpå sensommeren 2014

Dette er en stor jobb, og selv om vi har fått litt penger, vil brorparten av arbeidet baseres på frivillig innsats og dugnadsarbeid. Har du lyst til å bidra, enten som ildsjel i prosjektgruppen, eller som potensiell arbeidskraft ved dugnader, vil vi gjerne ha kontakt med deg. Vi er ennå i en tidlig fase, og trenger folk med gode ideer, organisasjonstalent, motorsag, spade, nettverk, pågangsmot – evt kombinasjoner av dette. Er du i første omgang bare nysgjerrig på prosjektet, er du også velkommen til å ta kontakt.

Hilsen ISI Riders v/Trond Schliemann (tlf: 920 87 114 eller epost: ts@hippsomhapp.no)

Skrevet i Ukategorisert | 1 kommentar

Vårdugnad på veien

Skrevet 14. april 2014 av KnutN

Rapport fra Ursvik Veilags dugnad fredag 28.03.2014.

Dugnad på veien

Først og fremst en stor takk til Mats Rustøy som nok en gang har tatt initiativ til dugnad.

Mange hadde meldt at de ville delta , og de hadde fått beskjed om å møte på ISI banen kl 1600.

Her skulle depotet med grusen, ifølge avtale, ligge. Tom Lerdal stilte med maskinell skuffehjelp. Dessverre var grusen fordelt på tre steder, slik at mannskapene måtte skuffe manuelt i hengerne, bortsett fra to hengere, som fikk den grusen som lå på ISI banen.

Det var tre hengere i sving – Mats, Morten Bjørnson og Carsten Smith. Det strømmet til med hjelpere etter hvert, 15-16 damer og menn. Disse fordelte seg greit i arbeidslag.

Mats begynte i Dalsbergstien – Knuts vei frem til før svingen Knuts vei/Trygves vei med sitt lass. Carsten begynte i Olavsvei og område rundt så langt ”hans” depot rakk. Morten kjørte Olavsvei resten. Alle tre måtte ned i Ursvikveien hos Morten for å fylle hengerne på nytt. Ursvikveien ble bedret og i Åsaveien kom vi et godt stykke – her var hullene mange og dype – , men så var grusen slutt. Klokken var da ca 1800.

En gledelig overraskelse fikk vi på hjemveien. I svingen Tygvesvei/Knutsvei sto Torbjørn Dybdahl med traktor og stor henger – all grusen var fylt i svingen. Stor takk for positiv innsats.

Alle var veldig fornøyd med tiltaket, ikke minst at det ga anledning til å bli kjent med andre ursvikinger.
Ettermiddagens høydare for 5-6 barn fra 4 til 10 år var at de fikk sitte med på lasset underveis i Mats sin store henger.

Takk til deltakerne og takk for det.

Åse Ulleberg

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Vårdugnad på veien

Spørsmål til beboerne

Skrevet 7. mars 2014 av KnutN

Det bygges mer og mer rundt oss. Mange boenheter på lite område. Er det slik vi vil ha det?

Ursvik vel har laget en spørreundersøkelse hvor vi ber våre medlemmer si sin mening om saken.

Klikk på denne linken for å gi i ditt bidrag.

Vi vil at flest mulige svar, så mobliser hele familien. Eneste krav er at den som svarer har tilknytning til Ursvik vel gjennom en adresse der.

Spørreundersøkelsen ligger på Ursviks hjemmeside.

Eksemplene under viser hva som er i ferd med å skje. Vil vi dette ?

Dags vei 8 er i gang med tre eneboliger med tilhørende bileilighet på 2000 kvadratmeter. Foreløpig er det bare et stort hull.

Dags vei 8

Eysteinsvei 8 er ferdig med å bygge 5 eneboliger på 2500 kadratmeter.

Eysteins vei 8

I Grøndahlsvei 10 ble det søkt om å bygge fem eneboliger på 2000 kvadratmeter. Dette ble forhindret, delvis, takket være innsats fra naboer. Se artikkel fra Amta 27. februat 2014.

Amta Grondahls vei 10

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Spørsmål til beboerne

Områdeplan for Ursvik

Skrevet 4. november 2013 av KnutN

I LØPET AV 2014 VIL ARBEIDET MED EN OMRÅDEPLAN FOR URSVIK SETTES I GANG. NÅR DEN ER FERDIG OG VEDTATT, VIL VÅR FRAMTID VÆRE AVGJORT.

Helt siden 2009, da kommunen behandlet vann og avløp på Nesodden, har vi ventet på at noe skulle skje. Les alle dokumenter her. Har du problemer med å å få opp dokumentene, ta da kontakt med Nesodden kommune.

Vi la ut all tilgjengelig informasjon om Ursvik på vår hjemmeside.

Dengang ble det sagt at «Detaljplaner må utarbeides i fellesskap med kommunen og velets medlemmer. Det er en viss bekymring i forhold til om området klarer å beholde sitt særpreg.» Denne konklusjonen kan leses her.

Nå er tiden inne til at Ursviks medlemmer tar stilling til hvordan framtiden skal bli.

Vi har hatt et møte med kommunens representanter og stilt dem en del spørsmål. Svarene, og spørsmålene, kan du lese på de neste sidene.

 

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Områdeplan for Ursvik