Nesoddens særegenhet med blant annet grendestruktur må bevares, selv om Tangen og Fagerstrand er de største sentraene på Nesodden. Det er mange grender med eget minstetilbud av tjenester mellom disse to. Dersom 40/40/20 fordeling benyttes, kan grendene i resten av kommunen
i perioder få for lav befolkning slik at det er risiko for at skoler og andre servisetilbud til befolkningen ikke kan bestå. Vi foreslår derfor en 35/35/30 fordeling. Dette vil bygge opp under kommunens egenart, og det vil bli økte muligheter for et noe billigere botilbud enn sentralt på Tangen og Fagerstrand. Grendene på Nesodden ligger i hovedsak langs fylkesvegene 156, 157 og nede ved fjorden. Her finnes det allerede et eksisterende kollektivtilbud som alle kan benytte seg av/unngå bruk av bil.
På møtet 28. juni forsvarte Nesoddens ordfører Truls Wickholm tallet 150 med at jo færre boliger vi bygger desto dyrere blir de. Og desto mindre liv blir det i grendene.
Så lenge det finns kjøpere med kapitalkraft vil boliger på Nesodden være dyre. Det spiller ikke noen rolle hvor mange boliger som bygges – det vil uansett være dyrt pga. beliggenhet, den nærheten til Oslo, sjøen og marka som Nesodden kan tilby.
Planen tydeliggjør ikke temaet sosial boligbygging. Ursvik vel ber om at Nesodden kommune tar initiativ til regulering av sosial boligbygging i kommuneplanen 2018-2042.
Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for at også mennesker med dårlig økonomi samt førstegangsetablerere har en mulighet for å bo på Nesodden. Det blir et kjedelig sted å bo – ikke fremtidsrettet – hvis ikke kommunen klarer å ta være på mangfoldet.
Det er en sammenheng mellom antall boliger som bygges på et gitt område og pris. Hvordan kom en frem til konklusjonen om at dette ikke spiller noen rolle? Slik jeg forstår kommunen, ønsker de nettopp å beholde mangfoldet, bevare miljøet, holde prisen nede og tilby opptil 2000 mennesker et sted å bo fordelt på 800 boliger.