Overtagelse av veilys

Skrevet 22. november 2014 av KnutN

Overtagelse av veilys

 

Hovedplan for vei 2013 – 2023

Nesodden kommune har i sin Hovedplan for vei 2013 – 2023 beskrevet og foreslått dette:

Sammendraget

”Det er knyttet usikkerhet til hvilke veianlegg som skal driftes /vedlikeholdes av kommunen og hvilke som skal driftes/vedlikeholdes privat. Det er i denne planen foreslått en oppdeling i kategorier. Det foreslås at private veieiere utfører vintervedlikehold selv, men at kommunen tar strømutgiftene inntil Staten eventuelt krever måling av anlegg.”

Mht drift sies det at ” Kommunen utfører årlig drift og vedlikehold på infrastruktur utenfor kommunens ansvarsområde for ca. 2,1 mill kroner. Her av er 1,0 mill kr direkte strømutgifter og pæreskift, mens de resterende 0,8 mill kr er vinter drift på private veier.”

Mht etterslep på vedlikehold sies det at ” Oppgaver som kan reduseres er vinterdrift av private veier, private veilys og tilskudd til velforeninger.”

Om Uavklart eierskap til veianlegg (veier, veilys) sies :  ” Kommunen har hatt en praksis med å yte «ekstratjenester» til innbyggerne på veier som ikke er å betrakte som kommunale. Med «ekstratjenester» mener vi her først og fremst vintervedlikehold og drift av veilys.

Det anbefales at kommunen ikke yter ekstratjenester i form av vintervedlikehold og vedlikehold veilys til private veier.

Nesodden Kommune drifter veilys for ca. 2,1 mill kroner årlig hvorav 30 % av kostnadene tilhører kommunale samferdselsarealer og 44 % private. Det er teknisk vanskelig å skille strømforbruket for kommunale og private veier. Derfor foreslås det at kommunen fortsatt bekoster strømmen inntil staten krever måling av strømforbruk, men at øvrige driftsutgifter tilhører den private veieier.

En måling av strømforbruk vil føre til behov for ombygging av eksisterende umålt veilysanlegg. Ved ombygging av det umålte veilysanlegget vil det oppstå tekniske utfordringer som kan vise at det ikke er kostnadsvarende å bygge om det eksisterende anlegget. I tilfeller hvor dette medfører store kostnader må eksisterende anlegg eventuelt fjernes. Kommunen har anledning til å bygge nytt veilysanlegg i kommunal vei, men langs private veier/tomter har kommunen ikke uten videre anledning til å bygge nyanlegg.”

Oppklaring av begreper

Det dreier seg i dette tilfellet ikke om «ekstratjenester», men eierforhold og ansvar. Nesodden kommune eier, og har alltid eid, veilyset, uavhengig hvor armaturen måtte henge. Nesodden kommune har også alltid hatt ansvaret for veilyset.

Det de prøver på nå, er å redusere et eierforhold og et ansvarsforhold til en tjeneste, fordi det er enkelt å slutte å gjøre noen en tjeneste. Noe helt annet er det å overføre et eierforhold til andre. Det er også noe helt annet å fraskrive seg et ansvar som har eksistert i flere år.

Kommunen har også et noe forvirret begrepsapparat mht. eierskap av veilys, idet de påstår «Med eierskap mener vi i denne sammenheng ansvar for drift og vedlikehold og betyr ikke nødvendigvis hjemmel til eiendommen/veiarealet.». Vi snakker her om gjenstander som er hengt opp i master, ikke fast eiendom med gnr/bnr. Nesodden kommune er veilyseier, og de eier veilyset. Og de har derfor også eierskapet til veilysene. Det betyr å eie gjenstandene. Ikke bare å ha vedlikeholdsansvar.

Ursvik veilag vil ikke ukritisk overta dette eierskapet bare som følge av et vedtak. Vi vil ikke overta dette eierskapet, fordi det automatisk medfører at strømforbruket skal måles, med medfølgende montering av målere, og vi vet ingenting om hvilken tilstand veilyset er i dag.

En veilyseier har også et dokumentasjonskrav på seg mht.

  • Kart med lampepunkter inntegnet
  • Effekt pr. lampepunkt
  • Hvor veilyset forsynes fra (innmatning/forsynende kurs)
  • Hvilken trafokrets veilyset ligger på
  • Anleggsnavn/Stedsnavn

Dette er informasjon som eksisterende veilyseier skal ha, og skal overføre til neste veilyseier.

Spørsmål til kommunen.

For å få klargjort noen av disse punktene, ble følgende spørsmål stilt til Nesodden kommune v/Terje Fagernes i mail av 29.10.2014

«Det er også en del uklarheter mht veilys. Det ble sagt på infomøtet hva det ca kostet å skifte en lyspære. Det jeg lurer på helt konkret, er hvem det er som skal eie armatur, lyktestolper og nett. Er det meningen at også dette eierskapet skal overføres til vel/veilag?

Hvis det er tilfelle, hvordan vil da tilstandsrapporten som følger med denne overtagelsen se ut. Jeg går ut i fra at kommunen viderefører de reglene som gjelder når den skal overta private veier, nemlig at veiene skal være på kommunal standard. Dette må da bety at armatur, lyktestolper og nett holder en kvalitet som ikke vil påføre vel/veilag kostnader de ikke har oversikt over.»

Det er ikke kommet svar på denne mailen

Derfor ble det sendt en ny mail 23.11.2014, denne gangen til den generelle postkassen til kommunen. Den ble derfra sendt videre til Terje Fagernes og Reidun Isachsen.

Ordlyden i mailen var slik

«Jeg skal prøve å forklare våre medlemmer i Ursvik veilag hva som skal til for at vi skal kunne ha lys på veiene i vinter. Til hjelp har jeg brukt skrivet «Veilys prosedyrer målt umålt 2014.pdf» som Energi1 Follo Røyken har sendt ut til alle veilagene/velene på Nesodden. Det er der en del ting som er uklart for meg, og jeg håper at dere kan hjelpe meg å oppklare det.

Så langt jeg har skjønt, så henger all armatur på master som også benyttes til å føre fram strøm til beboerne. Det ser ut som om det går egne ledninger mellom lyspunktene, og egne ledninger som fører strøm til husene.

Generelle spørsmål

  • Er det anlegget vi har å regne som et fellesføringsanlegg ?
  • Hvordan kan vi stadfeste at det går egne ledninger til armaturene ?
  • Dersom det går egne ledninger, er det da nødvendig med ombygning av anlegget ?
  • Dersom det går egne ledninger til armaturene, vil da eventuelle målepunkter bli satt slik at de dekker flere lyspunkter ?
  • På hvilken måte vil montering av AMS (Smarte strømmålere)  påvirke veilyseier ?
  • Når vil det bli aktuelt å sette opp AMS (Smarte strømmålere), og hva er omtrentlig kostnad for dette ?

Jeg har også noen spørsmål om eierskapet.

  • Hvem er det som eier det fysiske anlegget i dag (master, ledninger) ?
  • Er denne juridiske personen å betrakte som anleggseier slik det er omtalt i «Veilys prosedyrer målt umålt 2014.pdf» ?
  • Hvordan kommer NETT inn i dette bildet ?
  • Hvem er veilyseier i dag ?

Økonomiske aspekter

  • Blir det betalt nettleie i dag, og i tilfelle til hvem ?
  • Dersom det går egne ledninger mellom lyspunktene, er det da aktuelt å betale nettleie ?
  • Hvem er strømleverandør i dette området ?
  • Den strøm som benyttes til lyspunkter i dag, betales den av veilyseier, og hvordan beregnes den ?
  • Hvem utfører skifte avlyspærer og hvem bærer denne kostnaden ?

Dersom Nesodden kommune ikke lenger vil skifte lyspærer, er det da mulig for Ursvik veilag å inngå en avtale med en entreprenør til å gjøre dette uten at vi er veilyseiere ?

NETT anbefaler at det foretas en kartlegging av anlegget raskt. Det å lage et kart over lyspunkter er relativt greit. Men hvordan finner vi effekt pr lampepunkt, hvor veilyset forsynes fra, hvilken trafokrets veilyset ligger på og anleggsnavn/stedsnavn ?

Ursvik veilag har ansvar for vedlikehold av følgende veier : hele Åsaveien, hele Ursvikveien, hele Dalsbergstien, hele Trygves vei, Granliveien fram til nr 30, hele Haralds vei, Knuts vei fra krysset Knuts vei/Dalsberstien og sørover, Olavs vei fra krysset Olavs vei/Dags vei og sørover, Dags vei fra nr 15 og vestover til Graniliveien (bortsett fra det som er gangvei), Kåres vei mellom Knuts vei og Åsaveien. Egils vei fra krysset med Granliveien og ned til Ursvikveien

Jeg ville sette pris på et relativt raskt svar.»

Når svaret foreligger, vil dere bli informert.

Svar fra Energi1.

Erfaringsmessig er Nesodden kommune sparsomme med å komme med konkrete svar, derfor ble de samme spørsmålene sendt til Energi1 Follo Røyken. Her er svaret. ( De har også en egen informasjonsside. )

Dere stiller en god del spørsmål og vi skal prøve å komme innom de fleste av disse.

Flere kommuner splitter i dag opp sine veilysanlegg. Dvs. kommunene overdrar deler av sitt veilysanlegg til andre. Eksempelvis veilag, borettslag mm.

Det aller meste av veilyset er montert i nettselskapenes master (Energi 1 Follo Røyken sine master). Der veilys henger i master der nettselskapet har sitt forsyningsnett i tillegg, snakker vi om fellesføring.

Når vi nevner ordet veilys, ligger følgende i det ordet: Armatur og veilyslamper, ledninger mellom armaturene, veilyskontaktorer, fotoceller mm. Alt dette er tilhører veilyseier. Nettselskapet eier forsyning frem til veilysanlegget. Kan sammenliknes med forsyningen frem til et hus/bolig. Boligeier eier all installasjon i eget hus.

Det aller meste av veilysanlegg i dag er umålt. Dette av historiske årsaker. For å beregne et forbruk benyttes en brukstid på 4000 timer (Bestemt av toll- og avgiftsdirektoratet for beregning av forbruksavgift) multiplisert med lampeeffektene. Da får man et beregnet forbruk i kWh (nettleien).

Myndighetene ved NVE har gjennom sitt lovverk sagt at alt forbruk skal måles. Og dette uansett størrelse på forbruket. Alle nye veilysanlegg blir derfor utstyrt med måling i dag.

I eksisterende veilysanlegg som skal splittes/deles har vi et krav om at veilysanlegget skal bygges om slik at det lar seg måle. Dette betyr i mange tilfeller at man ikke trenger å gjør noe med det som henger opp i mastene. Men det må etableres et veilysskap på bakken ,med plass til vår måler. Vår forsyning av veilyset vil komme fra nettet oppe i mastene eller fra et annet kabelskap. Denne forlegges frem til veilyskapet. Fra veilysskapet (altså etter måleren) forlegges kundens strømforsyning av veilysanlegget.

Kunden må betale anleggsbidrag for den forsyningskabel som legges frem til veilysskapet. Kunden må i tillegge betale det det koster å etablere skap og annen strømforsyning av veilysanlegget til en godkjent installatør. Nettselskapet vil stå for målerkostnadene (målerens pris og montasje av denne).

AMS målere (Smarte strømmålere) vil bli montert i løpet av to til tre år (frist fra myndighetene er 01.01.2019). Målerbyttet er en kostnad Energi 1 Follo Røyken tar

Vedr eierforhold og drift/ansvarsforhold: Det skal inngås en skriftlig avtale mellom Energi 1 Follo Røyken og veilyseier i fellesføringsanlegg.Avtalen beskriver hvem som er ansvarlig for hva. Dette er for øvrig et krav fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. (avklarer forholdet mellom forskjellige eiere i samme masterekke).

For øvrig, i fellesføringsmaster er det Energi 1 Follo Røyken som eier mastene.

Entreprenøren veilysholder inngår avtale med skal være godkjent av oss. Grunnen til dette er at denne skal arbeide og klatre i våre master.

Fremdrift videre: Slik vi har tolket tingene, skal dere overta veilys fra kommunen.

Kommunen skal sitte på info om sitt eget anlegg, og skal kunne gi dere lampestørrelser mm.

Løsningen blir nok å engasjere en installatør/entreprenør til å gå over det eksisterende veilysanlegget. Dette for å planlegge hva som må gjøres for å få dette målt. Når det så blir bestemt at tingene skal gjøres, skal ombyggingen av anlegget meldes av installatør til oss (arbeid med målepunkt).

Hvem som skal ta hvilke kostnader må dere diskutere med kommunen.

Frem til i dag har Nesodden kommune betalt nettleie for et visst antall lampepunkter og effekt.
Drift og vedlikehold av veilyset har de kjøpt av veilysentreprenører.

Energi 1 Follo Røyken eier ikke veilys og drifter heller ikke dette.

Nå har ikke vi mottatt noe fra kommunen om at de har overlatt veilys til andre eller dere. Ergo står kommunen som eier av anlegget dere vil bytte pærer i. Et godt råd her er å avklare med kommunen
dette med bytte av pærer på egen regning i kommunens veilysanlegg.

Dersom dere får avklart pærebytte med kommunen, skal valgt entreprenør klareres av oss før arbeidene kan ta til.

Konklusjon.

Ursvik veilag kan leie en entreprenør til å skiftelyspærer dersom lyseier tillater det.

Ursvik veilag kan ikke inngå noen driftsavtale med Energi1 Follo Røyken før alle forhold rundt

  • eierskap,
  • beskaffenhet av anlegget,
  • kartlegging av anlegget,
  • framtidig kjent vedlikehold av anlegget,
  • måling av anlegget og
  • finansiering av eventuelle utbedringer av anlegget

er klarlagt.

Aktuelle linker og dokumenter.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.